- Øvinger side 31
- Øvinger side 38–39
- Øvinger side 48–50
- Øvinger side 63–66
- Øvinger side 74–75
- Øvinger side 78
- Øvinger side 84–85
- Øvinger side 89–91
- Øvinger side 93
- Øvinger side 99–100
- Øvinger side 108–110
- Øvinger side 121–123
- Øvinger side 127–128
- TEST DEG SELV side 31
- TEST DEG SELV side 38
- TEST DEG SELV side 48
- TEST DEG SELV side 62
- TEST DEG SELV side 74
- TEST DEG SELV side 77
- TEST DEG SELV side 84
- TEST DEG SELV side 89
- TEST DEG SELV side 93
- TEST DEG SELV side 99
- TEST DEG SELV side 104
- TEST DEG SELV side 108
- TEST DEG SELV side 121
- TEST DEG SELV side 127
TEST DEG SELV side 108
- Hva slags formue skal likedeles?
Det er bare felleseie som omfattes av likedelingsregelen, jf. § 58(1) første setning. Regelen gjelder ikke særeie.
- Hvilke konsekvenser har fellesgjeld for likedelingen?
Det følger av § 58(2) at det er nettoformuen, det vil si den enkelte ektefelles bruttoformue (rådighetsdel i felleseiet) minus ektefellens gjeld, som likedeles. Eksempel: Hvis A har bruttoformue på kr 400 000 og B en bruttoformue på kr 1 000 000, og ektefellene har fellesgjeld på kr 800 000, vil A bidra med kr 0 og B med kr 600 000 til likedelingen. Hver ektefelle får halvparten av kr 600 000, det vil si kr 300 000, fra likedelingsmidlene.
- Hvilke konsekvenser har særgjeld, for eksempel studiegjeld, for likedelingen?
Jo mer særgjeld en ektefelle har, desto mindre bidrar han eller hun til likedelingen. Det skyldes at det kan kreves fradrag for hele særgjelden før likedelingen, se § 58(2).